Oslo Sporveier nr 1335 (ex OS nr 1155)

Fra Sporveismuseets vognsamling
Hopp til navigering Hopp til søk

OS1335 002.jpg

Fakta

Byggeår: 1985 (1976)
Fabrikant: Strømmen
El-utstyr: AEG / NEBB
Motor: GLM0301S
Ytelse: 4x98 kW
Lengde: 17,70 (vognk. 17,00) m
Bredde: 3,20 m
Akselavstand: 2,17 m
Boggiavstand: 11,00 m
Egenvekt: 29,74 tonn
Sitteplasser: 60
Ståplasser: 117
Plassering: Follum


Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene etter 1976 gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon, boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn. Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene. Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to første seriene, skivebremser på de senere.

I 1975 hadde AS Oslo Sporveier overtatt driftsansvaret for AS Holmenkolbanen, og man stod overfor en omfattende utskiftning av den eldre vognparken, både her og på Kolsåsbanen. En del av bestillingen av type T4 ble gjort om, slik at de 18 sist leverte vognene isteden kunne benyttes på de vestlige forstadbaner. Vognene 1301-1318 ble levert med strømavtager på taket, og kalt type T5. De mange planovergangene og kravet til god sikt i alle retninger gjorde det nødvendig med en helt annen utforming av fronten. T5 fikk derfor et førerrom som dekket hele bredden. Fast kjøring med tovognstog og fraværet av strømskinne eliminerte behovet for gjennomgangsdører i gavlveggene. Dørene på siden ble plassert med større avstand, noe som ga plass til tre sittegrupper mellom plattformene. T-banevognene var ikke utstyrt med skinnebremser, men typene T5-T8, som skulle kjøre i litt mer blandet trafikk, fikk skinnebremser montert på den første boggien.

Etter levering av type T5 og T6 var det enda behov for flere nye vogner på de vestlige forstadsbaner. På dette tidspunktet syntes Sporveien at de hadde for mange vogner på T-banenettet, en følge av både trafikknedgang og innsparinger. Det billigste ble derfor å bygge om øst-vogner til bruk på vest, vognene 1150-1159 av type T4 ble plukket ut til å bli type T7. Ved ombyggingen ble fronten endret slik at den ble helt lik T5 og T6. For dørene valgte man den enkleste løsningen, kun den fremre døren på høyre side måtte flyttes forover, slik at den ledet rett til ekspederingsluken i førerrommet.

Helt til slutt ble enda seks vogner av type T4 bygd om, denne gangen til en enda enklere og billigere variant, T8. De beholdt det gamle smale førerrommet i hjørnet, og fikk kun et ekstra vindu i førerromet for bedre å kunne se til venstre. Ingen vogner av denne type er bevart.

Fra 1987 møttes T-banen og de vestlige forstadbaner på Stortinget stasjon. De to banesystemet var av så forskjellig karakter at de nok kunne fortsatt å være adskilt. Imidlertid kom snart ideen om at en sammenslåing ville gi bedre utnyttelse av materiellet, og i første omgang overflødiggjøre behovet for å kjøpe nytt materiell i vest. Sognsvannsbanen ble knyttet til T-banen i 1993, og i 1995 ble resten av de vestlige linjene knyttet til øst med pendelkjøring. Dette nødvendiggjorde at 1300-vognene ble utstyrt med strømavtager for 3. skinne, og at de fikk T-banens system med hastighets- og stoppsignaler i førerrommet.

Vogn 1335 ble til i 1985 ved ombygging av den den gang ni år gamle vogn 1155. Som en kuriositet kan nevnes at nettopp 1155 var en av de to øst-vognene som i 1977 ble utstyrt med takstrømavtagere for å prøve om vogntypen egnet seg på de vestlige forstadsbaner. I 1995 kom den også tilbake der den tidligere hadde gått. Nr 1335 ble plukket ut for bevaring etter at den gjorde sin siste tur i mars 2010. Vognen disponeres av LTF. Ruter AS ivaretar ansvaret for lagring.

Oversikt over vognens historie

Oversikt over bussens historie

Tidsepoke Eier Internnr Farge Merknad
1976-1977 Oslo Sporveier 1155 Rød  
1977-? Oslo Sporveier 1155 Rød Forsøk med takstrømavtaker
?-1985 Oslo Sporveier 1155 Rød  
1985-2010 Oslo Sporveier 1335 Rød/blå Ombygd til type T7 med takstrømavtager
2010- LTF/Ruter 1335 Rød/blå Bevart

Oversikt over T-baneserier

Type OS numre Byggeår Merknader Utrangert Bevart
T1-2 1001-1030 1964-65 2 førerrom, 4 ombygd til T1-1 2007-09 1002, 1018
T1-1 1031-1090 1965-67   2007-09 1076, 1089
T2 1091-1105 1967   2007-09 1092
T3 1106-1135 1969-72   2007-09 1129
T4 1136-1146 (-1162) 1976-78 1150-1159 ombygd til T7, 1147-1149, 1160-1162 ombygd til T8 2007-09 1141
T5 1301-1318 1978-79   2007-10 1306
T6 1319-1333 1980-81 2 førerrom 2007-10 1320
T7 1334-1343 1985-87 (1976-77) Ex type T4 2009-10 1335
T8 1344-1349 1989 (1976-77) Ex type T4 2009-10