Oslo Sporveier nr 1320

Fra Sporveismuseets vognsamling
(Omdirigert fra OS 1320)
Hopp til navigering Hopp til søk

OS1320 002.jpg

Fakta

Byggeår: 1981
Fabrikant: Strømmen
El-utstyr: AEG / NEBB
Motor: GLM0301S
Ytelse: 4x98 kW
Lengde: 17,70 (vognk. 17,00) m
Bredde: 3,20 m
Akselavstand: 2,17 m
Boggiavstand: 11,00 m
Egenvekt: 29,74 tonn
Sitteplasser: 64
Ståplasser: 106
Plassering: Follum

Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene etter 1976 gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon, boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn. Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene. Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to første seriene, skivebremser på de senere.

I 1975 hadde AS Oslo Sporveier overtatt driftsansvaret for AS Holmenkolbanen, og man stod overfor en omfattende utskiftning av den eldre vognparken, både her og på Kolsåsbanen. En del av bestillingen av type T4 ble gjort om, slik at de 18 sist leverte vognene isteden kunne benyttes på de vestlige forstadbaner. Vognene 1301-1318 ble levert med strømavtager på taket, og kalt type T5. De mange planovergangene og kravet til god sikt i alle retninger gjorde det nødvendig med en helt annen utforming av fronten. T5 fikk derfor et førerrom som dekket hele bredden. Fast kjøring med tovognstog og fraværet av strømskinne eliminerte behovet for gjennomgangsdører i gavlveggene. Dørene på siden ble plassert med større avstand, noe som ga plass til tre sittegrupper mellom plattformene. T-banevognene var ikke utstyrt med skinnebremser, men typene T5-T8, som skulle kjøre i litt mer blandet trafikk, fikk skinnebremser montert på den første boggien.

Type T6, vognene 1319-1333, fulgte snart etter type T5, og skilte seg kun ved å ha førerrom i begge ender. De kunne således gå helt enkle. Mot slutten av 80-tallet kom vognene ut med ny design, blå dører og blå vindusfelt, den gule stripen med vingeformet knekk i fronten forsvant.

Fra 1987 møttes T-banen og de vestlige forstadbaner på Stortinget stasjon. De to banesystemet var av så forskjellig karakter at de nok kunne fortsatt å være adskilt. Imidlertid kom snart ideen om at en sammenslåing ville gi bedre utnyttelse av materiellet, og i første omgang overflødiggjøre behovet for å kjøpe nytt materiell i vest. Sognsvannsbanen ble knyttet til T-banen i 1993, og i 1995 ble resten av de vestlige linjene knyttet til øst med pendelkjøring. Dette nødvendiggjorde at 1300-vognene ble utstyrt med strømavtager for 3. skinne, og at de fikk T-banens system med hastighets- og stoppsignaler i førerrommet.

Vogn 1320 ble sammen med de fleste 1300-vogner tatt ut av trafikk 15. mars 2010, en dato som markerer slutten på alt det gamle T-banemateriellet. Den er nå plukket ut for bevaring og disponeres av LTF. Ruter AS ivaretar ansvaret for lagring.

Type OS numre Byggeår Merknader Utrangert Bevart
T1-2 1001-1030 1964-65 2 førerrom, 4 ombygd til T1-1 2007-09 1002, 1018
T1-1 1031-1090 1965-67   2007-09 1076, 1089
T2 1091-1105 1967   2007-09 1092
T3 1106-1135 1969-72   2007-09 1129
T4 1136-1146 (-1162) 1976-78 1150-1159 ombygd til T7, 1147-1149, 1160-1162 ombygd til T8 2007-09 1141
T5 1301-1318 1978-79   2007-10 1306
T6 1319-1333 1980-81 2 førerrom 2007-10 1320
T7 1334-1343 1985-87 (1976-77) Ex type T4 2009-10 1335
T8 1344-1349 1989 (1976-77) Ex type T4 2009-10