1 454
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
robot: automatisk teksterstatning: (-chopperstyring +chopperstyring)
Når vi presenterer dette som en vogn fra 1987, og ikke som en Høka fra 1953 som siden er modernisert, så er det nettopp for å poengtere at det dreier seg om mer enn en modernisering. La oss kalle det en ny trikk bygd inni skallet på en gammel. Da de 50 Høka-vognene fra 1952-58 ble ombygd til enmannsbetjening fikk man en klønete løsning på billettekspederingen, men den ble akseptert fordi den var midlertidig. Den permanente løsningen skulle bli å bygge en ny front på 30 av vognene. Samtidig skulle det bygges nytt interiør helt fra grunnen, og det elektriske systemet byttes ut med et helt moderne, nye dører, vinduer etc. Det som ble igjen av den gamle Høka-vognen var ikke mer enn ramme og reisverk, samt boggiene. Den nye typen ble hetende S83, senere SM83. Det ble bygd 11 vogner mellom 1985 og 1991, først nummerert 261-271, i 1994 omnummerert til 201-211.
Den gamle motstandsreguleringen av motorene ble nå byttet ut med en [[chopperstyring ]] fra AEG. Den fungerer slik at strømmen kuttes i perioder av variabel lengde ved hjelp av tyristorer (som består av halvledere som tennes av en liten strømpuls), omtrent som om man skulle ha slått av og på en bryter i rask rekkefølge, men uten bevegelige deler. Denne måten å regulere motorstrømmen på ble tatt i bruk på 70-tallet, og er allerede avleggs – ikke fordi selve teknikken er blitt gammel, men fordi man ikke lenger bruker likestrømsmotorer (nå brukes enkle vekselstrømsmotorer med en enda enklere reguleringsteknikk). Det kan forøvrig bemerkes at AEG var tidlig ute med å prøve såkalte GTO-tyristorer på S83, en tyristor som ikke bare tennes, men også kan slukkes med en puls. Det overflødiggjør en komplisert slukkekrets.
SM83 var bygd for å kunne kjøres i multippel, dvs motorene på to sammenkoblede vogner styres fra den fremre. Dette ble kjørt sammen med en tilhenger ved noen anledninger, men mest for å prøve det. Det er også blitt kjørt to SM83-vogner koblet rygg mot rygg. Men vanligvis dro de en Høka- eller Göteborg-tilhenger, de senere årene bare sistnevnte.
