1 454
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
robot: automatisk teksterstatning: (-chopperstyring +chopperstyring)
Høka-vognene var med på å dominere bybildet i drøye 40 år. Tilsammen 50 motorvogner og 30 matchende tilhengere ble levert i årene 1952 til 1958. Først ble det levert 30 vogner til bylinjene, beregnet på alene å kunne ta alle passasjerene fra et helt gammelt vogntog. Men ganske snart bestemte man seg for å kjøpe tilhengere, slik at man fikk med mange fler. Da Lambertseterbanen skulle bygges trengte man flere vogner. Høka-vognene var egentlig ikke så godt egnet til forstadsbane, men det var en fordel å kjøpe flere av samme type, og de ville også kunne brukes på bylinjene siden. Derfor ble det levert henholdsvis tolv og åtte vogner i 1957 og 1958.
Omkring 1982-83 ble samtlige Høka-vogner ombygd for enmannsbetjening. Den ene inngangsdøren bak ble stengt, på enkelte vogner også fjernet helt, det samme gjaldt konduktørplassen. Føreren fikk for anledningen helt nytt førerbord, men måtte venne seg til å selge billetter til passasjerer som ble stående bak ryggen på venstre side. Ingen heldig løsning, men det skulle vare i 15 år. Meningen var at 30 av Høka-vognene skulle moderniseres med ny front og med doble inngangsdører helt foran. 11 av Høka-vognene ble i årene 1985-91 modernisert på denne måten, og fikk samtidig [[chopperstyring ]] (kontaktløs regulering av motorene ved hjelp av halvledereelementer) samt helt nytt interiør, heretter kalt type S83. I 1992 startet man å utrangere de da dårligste vognene, noen av dem ble også arbeidsvogner eller brukt som skolevogn og utleievogn. Utrangeringen av de øvrige Høka-vognene kom brått en dag i 1997, med en hendelse man fryktet kunne ha fått alvorlige følger. I 2000 var det også slutt med de 11 moderniserte av type S83.
Vogn 249 tilhører tredje serie på åtte vogner (nr 246-253) fra 1958, kalt type MBO56. De var i første rekke kjøpt for å settes inn på Lambertseterbanen som var åpnet året før, gikk også på Østensjøbanen, og de gikk her til T-banen tok over i 1966-67. De fikk deretter ny innsats på bylinjene, og tidvis på Ekeberg- og Lilleakerbanen til inn på 90-tallet. Da utrangeringen av vogntypen tok til i 1991-92 ble vogn 249 tilbudt Djurgårdslinjen i Stockholm for den symbolske pris av 1 norsk krone. Stockholm hadde lagt ned alle sentrale sporvognslinjer i 1967, men i 1991 gjenoppstod gamle linje 7 på delvis nye og delvis gamle fremgravde spor. Da relativt få av de originale Stockholms-vognene stod til disposisjon for trafikken skaffet man isteden vogner fra Göteborg, og altså denne ene fra Oslo. Vogn 249 ble i løpet av 1992 satt i stand som rullende restaurant og kafevogn, hvorved setene ble snudd mot hverandre, og det ble satt inn bord. Utvendig ble den malt i fargene som en gang ble brukt på to av Stockholms egne sporvogner, som kun ble brukt til turisttrafikk. Også det nye vognnummeret 700 var valgt for å minnes linjenummeret 700 som turistvognene bar.
