Forskjell mellom versjoner av «Oslo Sporveier nr 285 (ex OS 453 ex OS 930)»
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
− | {{Buss{{{type|}}}|byggeår=1958|karosseri=[[Strømmen]]|chassis=[[Leyland]] WM LERT 2/1|motor=680/76E|ytelse=150|lengde=12,00|bredde=2,45|akselavstand=6,10|egenvekt=9,12|sitteplasser=6 (opprinnelig 28)|ståplasser=0 (opprinnelig 55)|bilde=OS930_001.jpg|plassering=Vinterbro}}</onlyinclude> | + | {{Buss{{{type|}}}|internnummer={{{internnummer}}}|byggeår=1958|karosseri=[[Strømmen]]|chassis=[[Leyland]] WM LERT 2/1|motor=680/76E|ytelse=150|lengde=12,00|bredde=2,45|akselavstand=6,10|egenvekt=9,12|sitteplasser=6 (opprinnelig 28)|ståplasser=0 (opprinnelig 55)|bilde=OS930_001.jpg|plassering=Vinterbro}}</onlyinclude> |
Oslo Sporveier fikk sine første leddbusser fra VBK i 1981. Men hovedstaden var den gang ei den første til å ta i bruk leddbusser. I 1964 bygde karosserifabrikken T. Knudsen den første leddbussen på et vanlig Scania-Vabis BF76-chassis, og et tilhengerunderstell med sving på bakhjulene fra den tyske bussfabrikanten Walter Vetter. Sistnevnte hadde siden 50-tallet hatt erfaring med å bygge leddbusser. Bakhjulene svinges ved hjelp av stag, og utslaget bestemmes av vinkelen mellom for- og bakpart. Frem til 1967 ble det produsert i alt ti slik busser, fire til BO-bussene i Skien/Porsgrunn, to til Glombuss i Sarpsborg, to til Torridalens Bilruter i Kristiansand, en til Fjerdingen Busstrafikk i Skogn/Levanger i Nord-Trøndelag, og én (med DAF-chassis) ble eksportert til Södra Hjalmarstranden Trafik AB for trafikk i Örebro i Sverige. | Oslo Sporveier fikk sine første leddbusser fra VBK i 1981. Men hovedstaden var den gang ei den første til å ta i bruk leddbusser. I 1964 bygde karosserifabrikken T. Knudsen den første leddbussen på et vanlig Scania-Vabis BF76-chassis, og et tilhengerunderstell med sving på bakhjulene fra den tyske bussfabrikanten Walter Vetter. Sistnevnte hadde siden 50-tallet hatt erfaring med å bygge leddbusser. Bakhjulene svinges ved hjelp av stag, og utslaget bestemmes av vinkelen mellom for- og bakpart. Frem til 1967 ble det produsert i alt ti slik busser, fire til BO-bussene i Skien/Porsgrunn, to til Glombuss i Sarpsborg, to til Torridalens Bilruter i Kristiansand, en til Fjerdingen Busstrafikk i Skogn/Levanger i Nord-Trøndelag, og én (med DAF-chassis) ble eksportert til Södra Hjalmarstranden Trafik AB for trafikk i Örebro i Sverige. |
Revisjonen fra 11. okt. 2015 kl. 15:51
Fakta
Byggeår: | 1958 |
---|---|
Karosseri: | Strømmen |
Chassis: | Leyland WM LERT 2/1 |
Motor: | 680/76E |
Ytelse: | 150 HK |
Lengde: | 12,00 m |
Bredde: | 2,45 m |
Akselavstand: | 6,10 m |
Egenvekt: | 9,12 tonn |
Sitteplasser: | 6 (opprinnelig 28) |
Ståplasser: | 0 (opprinnelig 55) |
Plassering: | Vinterbro |
Oslo Sporveier fikk sine første leddbusser fra VBK i 1981. Men hovedstaden var den gang ei den første til å ta i bruk leddbusser. I 1964 bygde karosserifabrikken T. Knudsen den første leddbussen på et vanlig Scania-Vabis BF76-chassis, og et tilhengerunderstell med sving på bakhjulene fra den tyske bussfabrikanten Walter Vetter. Sistnevnte hadde siden 50-tallet hatt erfaring med å bygge leddbusser. Bakhjulene svinges ved hjelp av stag, og utslaget bestemmes av vinkelen mellom for- og bakpart. Frem til 1967 ble det produsert i alt ti slik busser, fire til BO-bussene i Skien/Porsgrunn, to til Glombuss i Sarpsborg, to til Torridalens Bilruter i Kristiansand, en til Fjerdingen Busstrafikk i Skogn/Levanger i Nord-Trøndelag, og én (med DAF-chassis) ble eksportert til Södra Hjalmarstranden Trafik AB for trafikk i Örebro i Sverige.
BO-bussene nr 46, med T. Knudsens byggenummer 1035, er den aller første av dem. Den ble benyttet på ruter mellom Skien og Porsgrunn og var i trafikk til årsskiftet 1982-83. Den beholdt skiltene til 1986, og var en tid disponert av Grenland Veteranbilklubb. I 1986 ble den overtatt av LTF, og registrert som DE 90353. Den har vært utsatt for innvendig hærverk og graffiti, og ikke vært benyttet siden 1993. Den er likevel i relativt god stand, og venter bare på at ressursene til en istandsettelse skal åpenbare seg.