Kristiania Elektriske Sporvei nr 347: Forskjell mellom sideversjoner
m Diverse redigering etter migrering |
m Lagt til og endret linker |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
sitteplasser=24| | sitteplasser=24| | ||
ståplasser=36| | ståplasser=36| | ||
internnummer=[[ | internnummer=[[KES 347]]| | ||
bilde=KES347_001.jpg| | bilde=KES347_001.jpg| | ||
plassering=[[Vognhall 5]]}} | plassering=[[Vognhall 5]]}} | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet. | Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet. | ||
Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche motorvogn 96. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget 307+347 ble malt i blåtrikkens farger. | Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche [[KSS 96|motorvogn 96]]. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget [[KES 307|307]]+347 ble malt i blåtrikkens farger. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
| Lang plattform, 5 korte vinduer | | Lang plattform, 5 korte vinduer | ||
| 1962-68 | | 1962-68 | ||
| [[KES | | [[KES 347|497]] | ||
|- | |- | ||
| 500-505 | | 500-505 | ||
Siste sideversjon per 14. mai 2016 kl. 08:08
Fakta
| Byggeår: | 1913 |
|---|---|
| Fabrikant: | Skabo |
| Lengde: | 11,20 (vognk. 10,50 ) m |
| Bredde: | 2,00 m |
| Akselavstand: | 3,60 m |
| Egenvekt: | 8,30 tonn |
| Sitteplasser: | 24 |
| Ståplasser: | 36 |
| Plassering: | Vognhall 5
|
Motorvognene fra perioden 1912-1915 kalles SS-vogner etter leverandøren av den elektriske utrustningen, Siemens-Schuckert. Samtidig ble det levert tilhengervogner som er blitt hetende ”SS-tilhengere”, hvilket henspeiler mer på slektskapet med motorvognene enn det lille man kan finne av elektrisk utstyr fra samme leverandør.
Vognene 487-513 var av samme størrelse som de vanlige lange SS-motorvognene, 484-486 hadde noe korte plattformer. I tillegg hadde man vognene 635-646, som opprinnelig hadde vært korte, men som i 1925 både ble forlenget og gjort bredere.
Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet.
Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche motorvogn 96. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget 307+347 ble malt i blåtrikkens farger.
| Tidsepoke | Eier | Internnr | Farge | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| 1913-1924 | Kristiania Elektriske Sporvei | 347 | Blå | |
| 1924-1968 | Oslo Sporveier | 497 | Blå/krem | |
| 1968-1980 | Oslo Sporveier (disp av LTF) | 347 | Grønn | Bevart, malt i fargene til KSS |
| 1980-1994 | LTF | 497 | Blå/krem | Bevart |
| 1994- | LTF | 347 | Blå | Bevart |
| OS numre | Opprinnelig selskap og numre | Byggeår | Vognkasse-fabrikk | Kjennetegn | Utrangert | Bevart |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 484-486 | KES 174-176 | 1912 | Skabo | Kort plattform, 5 korte vinduer | 1967-68 | |
| 487-490 | KES 177-180 | 1913 | Falkenried | Lang plattform, 5 korte vinduer | 1943-68 | |
| 491-499 | KES 341-349 | 1913 | Skabo | Lang plattform, 5 korte vinduer | 1962-68 | 497 |
| 500-505 | KES 350-355 | 1914 | Falkenried | Lang plattform, 5 korte vinduer | 1964-68 | |
| 506-513 | KSS 292-299 (Opprinnelig 237-244) | 1915 | Skabo | Lang plattform, 5 korte vinduer | 1954-68 | |
| 635-640 | KSS 286-291 | 1914 | Skabo | Forlenget pl, 5 korte vinduer, bred | 1964-66 | |
| 641-646 | KSS 280-285 | 1914 | Skabo | Kort plattform, 5 korte vinduer | 1954-62 |
