1 454
redigeringer
Endringer
m
Lagt til link
<onlyinclude>
{{Buss{{{type|}}}|internnummer={{{internnummer}}}|byggeår=1947|karosseri=[[A. W. Iversen]]|chassis=[[Volvo]] B513|motor=Volvo D67 (oppr. VDA)|ytelse=115 (oppr. 100 )|lengde=9,90|bredde=2,30|akselavstand=5,20|egenvekt=6,70|sitteplasser=38|ståplasser=-|bilde=GT88_001.jpg|plassering=Alnabru}}</onlyinclude>
De enkelte bussrutene i Oslos omegn ble som regel drevet av rutebileiere og familieforetak med en liten håndfull busser hver. Trafikken på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide en 4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk.
Torgersen (på 50-tallet ble navnet i flere sammenhenger stavet Thorgersen) anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken [[A. W. Iversen ]] i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også finnes i vår samling, [[Siggerudruten (Rutebileier Henry Solberg) nr. 5|C-16120]].
Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering hos [[A. W. Iversen]], der bl.a vindusinnfestingen ble byttet til H-lister og taklukene ble byttet til slike med glass. Opprinnelig hadde C-17888 en [[Volvo]] VDA-dieselmotor med firetrinns usynkronisert girkasse, men i 1962 ble den byttet ut med en adskillig sprekere D67-motor med femtrinns synkronisert kasse. Samtidig ble fargene frisket opp med noen blå striper. Bussen var i trafikk på Enebakkruten til 1966, hvoretter skiltene ble rapportert stjålet. Først året etter dukket de opp igjen, og nå ble bussen formelt avskiltet, bare to måneder før de da gjenværende rutebileierne fra 1.1.1968 gikk sammen om å danne [[AS Enebakkrutene]] (som i 1973 igjen kom til å bli overtatt av [[Oslo og Follo Busstrafikk AS|OFB-konsernet]]).
I 1969 ble bussen solgt til en selvstendig næringsdrivende i Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert på ny, nå benyttet som campingbuss. Den ble senere kjøpt av veteranbilentusiasten Per Nysted, som tok den med på turer helt til Tyskland. I 1997 ble den avskiltet, og har siden vært det.
De enkelte bussrutene i Oslos omegn ble som regel drevet av rutebileiere og familieforetak med en liten håndfull busser hver. Trafikken på strekningen mellom Oslo, Enebakk og Rælingen, samt fra Rælingen til Lillestrøm, ble betjent av seks selvstendige rutebileiere som hver eide en 4-6 busser. I 1949 inngikk de et takst- og rutesamarbeid under navnet Enebakk og Rælingen Bilruter, forble selvstendige men måtte fordele billettinntektene etter en avtalt prosentsats. En av dem var Guttorm Torgersen, som drev ruten Oslo-Enebakk-Dalefjerdingen-Mørk.
Torgersen (på 50-tallet ble navnet i flere sammenhenger stavet Thorgersen) anskaffet i 1947 to like busser fra karosserifabrikken [[A. W. Iversen ]] i Lier, C-17888 og C-17918. Kort tid før kjøpte rutebileier Henry Solberg (Siggerudruten) fra samme fabrikk en helt tilsvarende buss, som også finnes i vår samling, C-16120.
Sent på 50-tallet fikk bussen en oppgradering hos [[A. W. Iversen]], der bl.a vindusinnfestingen ble byttet til H-lister og taklukene ble byttet til slike med glass. Opprinnelig hadde C-17888 en Volvo VDA-dieselmotor med firetrinns usynkronisert girkasse, men i 1962 ble den byttet ut med en adskillig sprekere D67-motor med femtrinns synkronisert kasse. Samtidig ble fargene frisket opp med noen blå striper. Bussen var i trafikk på Enebakkruten til 1966, hvoretter skiltene ble rapportert stjålet. Først året etter dukket de opp igjen, og nå ble bussen formelt avskiltet, bare to måneder før de da gjenværende rutebileierne fra 1.1.1968 gikk sammen om å danne AS Enebakkrutene (som i 1973 igjen kom til å bli overtatt av OFB-konsernet).
I 1969 ble bussen solgt til en selvstendig næringsdrivende i Skoger ved Drammen, der den ble omgjort til kjørbart salgslokale. Setene ble da fjernet. Etter å ha stått avstilt i flere år ble den i 1984 så registrert på ny, nå benyttet som campingbuss. Den ble senere kjøpt av veteranbilentusiasten Per Nysted, som tok den med på turer helt til Tyskland. I 1997 ble den avskiltet, og har siden vært det.