Endringer

På 1960-tallet satte den tyske foreningen for kollektivtransportselskaper, Verband Öffentlicher Verkehr, seg som mål å lage en norm for bybusser, i første omgang på vitale mål som lengde, døråpninger, plassering av dieselpåfylling etc. På sikt skulle også deler være ombyttbare uavhengig av fabrikant. De første bussene som var bygd etter VÖV-normen kom i 1968, en av dem ble faktisk prøvd i Oslo året etter, og i 1971-72 ble det kjøpt 19 slike busser fra Büssing.

I 1975 bestilte AS Oslo Sporveier de første 28 bussene av MAN type SL200. Men det som var standard i Tyskland kunne selvsagt ikke være standard her hjemme, men ønsket bedre plass mellom setene og høyere under taket, så det ble laget en spesialvariant for Oslo med opphøyet tak over midtgangen, seter med mer tilbakelente rygger, og karosseriet måtte forlenges med 17 cm. Andre ting som avvek fra standardutførelsen var innelukket førerplass med ekstra kollisjonsbeskyttelse, langbenker over forhjulene, ekstra stor dieseltank på 300 liter, riflet gulvbelegg og utvendig helsveiset aluminiumskledning.