Forskjell mellom versjoner av «Oslo Sporveier nr 835»

Fra Sporveismuseets vognsamling
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt i stand og registrert)
m (Tilstand)
 
Linje 21: Linje 21:
 
Büssingene hadde ekstremt god svingradius, med en front som gikk henimot sidelengs ved fullt rattutslag, var mer komfortable og lettkjørte enn tidligere men også mange busser som var nyere, og var derfor populære blant sjåførene til tross for en svært så begrenset trekkraft i lange bakker. I 1978 begynte utrangeringen av de første. Det strakte seg til 1985, da bl.a nr 835 ble tatt ut av trafikken og gitt til LTF.
 
Büssingene hadde ekstremt god svingradius, med en front som gikk henimot sidelengs ved fullt rattutslag, var mer komfortable og lettkjørte enn tidligere men også mange busser som var nyere, og var derfor populære blant sjåførene til tross for en svært så begrenset trekkraft i lange bakker. I 1978 begynte utrangeringen av de første. Det strakte seg til 1985, da bl.a nr 835 ble tatt ut av trafikken og gitt til LTF.
  
Etter å ha stått avregistrert på museet en stund er den satt i stand og registrert.
+
Etter å ha stått avregistrert på museet en stund ble den satt i stand og registrert. Etter at vannpumpa ble ødelagt har bussen vært satt for reparasjon og lakkering. Bussen ble hellakkert i 2019.
[[OS 964]] har overtatt plassen på museet på grunn av dårlig motor.
 
  
 
==Oversikt over bussens historie==
 
==Oversikt over bussens historie==

Nåværende revisjon fra 7. okt. 2019 kl. 20:53

OS835 001.jpg

Fakta

Byggeår: 1969
Karosseri: Büssing Präfekt 13D
Chassis: Büssing VS110V
Motor: U7-150
Ytelse: 155 HK
Lengde: 11,30 m
Bredde: 2,45 m
Akselavstand: 5,40 m
Egenvekt: 7,95 tonn
Sitteplasser: 36
Ståplasser: 36
Plassering: Ulven

Oslo Sporveier fikk i årene 1965-1969 levert ialt 89 helbygde busser med selvbærende karosseri fra den tyske fabrikanten Büssing. De var Sporveiens første busser med luftfjæring, og de var bygd for enmannsbetjening. Den første serien hadde kun en enkelt dør foran, og halvautomatisk gir som ble manøvrert med en liten pinne på rattstammen, derav navnet ”pinnevogner”. Fra og med den tredje serien fra 1967 fikk alle helautomatisk gir, og de to siste seriene fra 1968 og 1969 skilte seg utseendemessig ved å ha en flatere front.

Büssingene hadde ekstremt god svingradius, med en front som gikk henimot sidelengs ved fullt rattutslag, var mer komfortable og lettkjørte enn tidligere men også mange busser som var nyere, og var derfor populære blant sjåførene til tross for en svært så begrenset trekkraft i lange bakker. I 1978 begynte utrangeringen av de første. Det strakte seg til 1985, da bl.a nr 835 ble tatt ut av trafikken og gitt til LTF.

Etter å ha stått avregistrert på museet en stund ble den satt i stand og registrert. Etter at vannpumpa ble ødelagt har bussen vært satt for reparasjon og lakkering. Bussen ble hellakkert i 2019.

Oversikt over bussens historie

Tidsepoke Eier Internnr Reg-nr Farge Merknad
1969-1985 Oslo Sporveier 835 A-15835 Rød  
1985-1993 LTF 835   Rød Bevart
1993-1999 LTF 835 DH 23835 Rød  
1999- LTF 835 A-15835 Rød  
OS- numre Anskaffet Modell Merknad Utrangert Bevart
730-739 1965 Senator 12 Halvautomat 1978  
740-754 1966 Präfekt 12 Halvautomat 1978-79  
760-774 1967 Präfekt 13D   1980  
775-789 1968 Präfekt 13D (flatere front)   1981  
801-815 1968 Präfekt 13D (flatere front)   1982-84  
816-824 1969 Präfekt 13D (flatere front)   1982-85  
829-838 1969 Präfekt 13D (flatere front)   1982-85 835