Oslo Sporveier nr 395 (ex Bærumsbanen nr 1)

Fra Sporveismuseets vognsamling
Hopp til navigering Hopp til søk

OS395 001.jpg

Fakta

Byggeår: 1924
Fabrikant: van der Zypen
El-utstyr: Siemens-Schuckert
Motor: Dx802
Ytelse: 4x55 kW
Lengde: 12,76 m
Vognkasse: 12,00 m
Bredde: 2,00 m
Akselavstand: 2,00 m
Egenvekt: 26,00 tonn
Sitteplasser: - (opprinnelig 28)
Ståplasser: - (opprinnelig 30)
Plassering: Vinterbro


I 1924 ble Lilleakerbanen, som frem til da var blitt drevet av Kristiania Elektriske Sporvei, forlenget til Haslum og Avløs. På samme tid ble KES overtatt av Oslo Sporveier, men dette gjaldt ikke forstadsbanen som ble drevet videre av KES, nå under navnet AS Bærumsbanen. Materiellet som ble brukt på Lilleakerbanen tilfalt Oslo Sporveier, mens Bærumsbanen nå anskaffet sitt eget materiell, store boggivogner fra firmaet van der Zypen & Charlier i Köln, motorvognene 1-12 og tilhengerne 13-24. Vognparken ble i 1926 utvidet med motorvognene 25-27 og tilhengerne 28-30. Disse ble bygd av Skabo, men var nær identiske med de opprinnelige. Forskjellen lå i at hver plattform var 30 cm lengre. Samtidig fikk selskapet AS Akersbanerne, som drev Østensjøbanen fra Etterstad til Oppsal, levert fire identiske motorvogner og tre tilhengere. Da Oslo Sporveier i 1937 overtok driften av begge baner og slo dem sammen til pendellinjen Kolsås-Oppsal, ble alle vognene lakkert i Sporveiens farger, mens motorvognene fra AB fikk numrene 31-34 og tilhengerne 35-37. Opprinnelig hadde fargen vært hvit med en koksgrå grå stripe, og påskrifter i gull med sort skygge. Etter snaue to år ble det endret til lyst grått, som var bedre egnet som bakgrunnsfarge til reklame, og påskriften ble blå.

Vogntypen, som etterhvert ble kalt ”A-vogner”, var ikke videre vellykket, tunge, trege, lav topphastighet og svake bremser, samt upraktisk planløsning med små plattformer som betydde lange holdeplassopphold i bytrafikken. Da ”B-vognene” kom, de gullfiskene som var bygd for forstadsbane, ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Flere av motorvognene ble raskt plukket for deler til bygging av C- og D-vogner. Overskuddet av tilhengere gjorde det nå vanligere å se 3-vognstog, enda tyngre, tregere etc, men bare når man måtte. Noen få A-vogner var i trafikk helt til 1958, da et uhell fremskyndet den endelige utrangeringen.


Seks av motorvognene fikk videre anvendelse som arbeidsvogner. Vogn nummer 1 ble tatt ut av trafikken i 1957, og gjenoppstod som ledningsvogn med nummeret 395. I 1988 ble den omnummerert til 438, men det skjedde åpenbart kun på papiret. I 1997 endte også tjenesten som arbeidsvogn, og ble først stående, skjønt det var klart at den skulle bli museumsvogn. Først i 2006 ble den gitt til LTF. Nr 395 er den av de tre gjenværende A-vognene som er mest komplett, og det vil utvendig være relativt lett å sette den i stand som Bærumsbanens nr 1. En full renovering som trafikkvogn og rekonstruering av interiøret vil derimot være en svært omfattende oppgave. Akkurat slik den ser ut nå er den helt autentisk som arbeidsvogn, alt verktøy ligger forlatt slik det så ut siste dag den var i bruk. Etter anbefaling fra Riksantikvaren lar vi den forbli slik.

Tidsepoke Eier Internnr Farge Merknad
1924-1926 KES-Bærumsbanen 1 Hvit  
1926-1934 KES-Bærumsbanen 1 Lysegrå  
1934-1937 Bærumsbanen 1 Lysegrå  
1937-1944 Bærumsbanen 1 Blå/krem  
1944-1957 Bærumsbanen (eid og drevet av Oslo Sporveier) 1 Blå/krem  
1957-1971 Bærumsbanen (eid og drevet av Oslo Sporveier) 395 Blå/gul Ledningsvogn
1971-1988 Oslo Sporveier 395 Blå/gul Ledningsvogn
1988-1997 Oslo Sporveier 438 (395) Blå/gul Ledningsvogn
1997-2006 Oslo Sporveier 438 (395) Blå/gul Avstilt, bevart
2006- LTF 395 Blå/gul Bevart