Oslo Sporveier nr 38

Fra Sporveismuseets vognsamling
Revisjon per 14. mai 2016 kl. 13:41 av Pywikibot (diskusjon | bidrag) (Robot: Legger til kategorien Trikk)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

OS38 001.jpg

Fakta

Byggeår: 1957 (1913)
Fabrikant: OS / Høka
El-utstyr: Siemens-Schuckert
Motor: D58wf
Ytelse: 2x42 kW
Lengde: 11,64 m
Vognkasse: 11,20 m
Bredde: 2,50 m
Akselavstand: 3,20 m
Egenvekt: 13,56 tonn
Sitteplasser: 22
Ståplasser: 62
Plassering: Vognhall 5


I 1952 fikk Oslo Sporveier den første Høka-vognen, en moderne gjennomstrømningsvogn med fastsittende konduktør. Det skulle etterhvert bli 50 av dem med 30 tilsvarende tilhengere. De kunne erstatte de eldste vognene, men enda ville man stå igjen med svært mange umoderne og upraktiske vogner fra første verdenskrig, vogner man gjerne skulle ha skiftet ut snarest. Dermed dukket ideen opp om å lage en billigvariant av Høkaene, den samme vognkassen men litt mindre, oppå et gammelt understell.

Den første tilhengeren var klar i 1953, så fulgte en motorvogn i 1954. På det tidspunktet var det levert 30 boggimotorvogner fra Høka, ingen boggitilhengere, og slik kunne det også ha blitt dersom man hadde valgt å satse fullt på ombygde toakslinger. Nå ble ikke dette suksessen man hadde håpet på, prisen ble høyere enn forventet for en vogntype som også hadde sine svakheter. Bl.a viste det seg at tilhengeren ble for tung for den tilsvarende motorvognen, og løsningen ble å la den gå bak boggivogner. Likevel ble det fullført en serie på åtte ombygde motorvogner (33-40, populært kalt ”kyllinger” ettersom de var mindre enn de store fra Hønefoss). Og det ble bygget tolv tilhengere (650-661, populært kalt ”stivkjelker” etter sammenligning med komforten i boggivognene). Stivkjelkene ble nærmest fullt utnyttet frem til utrangeringen i 1984-85, mens kyllingene gikk som enkle motorvogner på linje 5 til Sagene frem til 1966, og ble deretter mest benyttet som ekstravogner og på tidlige morgenavganger. Med den noe tvilsomme begrunnelse i at det var praktisk å ha egne vogner uten tilhengere, fremfor å koble av hengeren på en Høka, overlevde kyllingene helt til 1982. Strengt tatt var det ikke bruk for dem de siste årene.

Vogn 38 er bygd i 1957, med en vognkasse fra Høka som er blitt ferdigstilt på Sagene verksted. Understellet stammer fra SS-vogn 91 fra 1913. Vogn 91 ble ikke hugget den gang, men fikk understell fra en annen vogn, og tilfeldighetene ville ha det til at dette nå også er en museumsvogn.

Nr 38 ble tatt ut til bevaring i 1982. Den har mye av atmosfæren som Høka-vognene tapte på 80-tallet. Med unntak av frontlykten er det knapt noe som er forandret fra da vognen var ny. Førerplassen på en kylling skiller seg en god del fra den på en Høka; kontrolleren er en kamvalskontroller med sveiv, tilsvarende det man finner på E-vognene. Legg merke til førersetet, som ruller sideveis på skinner. En behagelig sittestilling fordrer at setet står tett inntil kontrolleren, men da er det vanskelig å få satt seg. Vognen er pent brukt og vil med et kabelbytte være kjørbar.

Tidsepoke Eier Internnr Farge Merknad
1913-1924 Kristiania Sporveisselskab (91)   Understellet som ble brukt til 38
1924-1957 Oslo Sporveier (91)   Understellet som ble brukt til 38
1957-1982 Oslo Sporveier 38 Blå/krem  
1982- LTF 38 Blå/krem Bevart