Endringer

Vogn 121 ble plukket ut til bevaring. Det var den minst typiske av dem, men den hadde en spennende historie. Som den først ombygde hadde den mye mer av det opprinnelige interiøret fra en kommunal vogn intakt, bl.a trebenkene. De øvrige hadde rottingseter. I 1944 ble en håndfull vogner konfiskert av tyske myndigheter for å erstatte vogner som var gått tapt i bomberegnet, og nr 121 ble i denne anledning sendt til Köln, der den ble malt grå og gjorde tjeneste et års tid. Den fikk en del skader, og etter at den ble sendt tilbake til Oslo i 1946 drøyde det helt til 1950 før den kom i trafikk igjen. Da den befant seg i Köln hadde den fått delt hvert av de store vinduene med en ekstra stender, slik at den deretter hadde seks korte vinduer. Under krigen var det vanskelig å skaffe glass, derfor ble det gjort slike endringer også i Oslo, men da bare av midlertidig art, og man skiftet til store glass så snart de kunne skaffes. På 121 var ombyggingen gjort så omfattende at Sporveien ikke tok bryet med å bygge det tilbake. Det kan det derimot hende at vi kommer til å gjøre. Nr 121 beholdt dette atypiske utseendet helt til utrangering i 1967. Den ble da en av de første vognene den da drøyt ett år gamle Lokaltrafikkhistorisk Forening overtok det året, og de første fem årene måtte den tilbringe utendørs, med sterkt forfall som følge. I Sporveismuseet har den fått et strøk maling, men må gjennom en omfattende restaurering for å kunne tas i bruk igjen.

{| class="wikitable"

|-

| 1944-1946

| 121

| Grå

<div class="noprint">

<gallery>

File:OS121_003.jpg

File:OS121_005.jpg