Endringer

internnummer=[[OS 1018]]|

bilde=OS1018_001.jpg|

</onlyinclude>

Til T-banens åpning i 1966 ble det utviklet en vogntype som stod som modell for nyanskaffelser frem til tidlig på 80-tallet, og som har preget T-banen i mer enn 40 år. Leveransene etter 1976 gikk til fornying av de vestlige forstadsbaner, og som først ved sammenslåingen på 90-tallet ble en del av T-banen. Vognkassekonstruksjon, boggier og teknisk utstyr er grunnleggende likt, mens en rekke detaljer skiller seriene fra hverandre. Regulering av pådrag og el-brems foregår med motstander, regulert av en liggende kamvalskontroller styrt av en automatisk trinnkobler, der føreren ved hjelp av én spak bestemmer hvilken hastighet det skal kobles opp til, mens en annen spak må trekkes til for å holde på pådraget. Systemet er levert av AEG, og fantes bl.a på Berlins S-Bahn. Boggiene er etter en modell av Minden-Deutz, og er på de to første seriene levert av Høka, de senere av Strømmen. Strømmen har bygd alle vognkassene. Bremsene er elektrodynamiske, supplert av luftmekaniske klossbremser på de to første seriene, skivebremser på de senere.

Mellom 1965 og 1972 ble alle vognene levert med et interiør som bestod av gule Respatex-vegger, lysegrønne dører og gavlvegger samt grønne skaiseter. Fra 1988 ble det introdusert et nytt design på alle vogner som var inne til hovedrevisjon. Interiøret ble fornyet med nye lysarmaturer, nye gule holdestenger, hvite og grå vegger og grå seter. Utvendig fikk de en friskere rødfarge, blå dører og blå felt rundt vinduene. Slik ble nr 1018 seende ut fra 1989, klar for 20 nye år i trafikk. I 2009 ble den endelig pensjonert og plukket ut for bevaring, og vil bli beholdt slik den så ut i de siste årene. Den disponeres nå av LTF, mens Ruter AS ivaretar ansvaret for lagring.

{| class="wikitable"

|-

|-

| 2009-

| 1018

| Rød/blå