Endringer

<onlyinclude>

Sporveismuseet samling er konsentrert om Oslo og omegn, og det eneste utenlandske innslaget er denne dobbeltdekkeren fra London. I 2005 ble de siste klassiske dobbeltdekkere, de med motorkasse, eget førerhus og åpen plattform bak, offisielt pensjonert, men lever videre på to turistlinjer i London. De røde dobbeltdekkerne er er et ikon for byen. Den siste typen kalles RM, levert i 2876 eksemplarer mellom 1958 og 1968. Vår buss tilhører den vel så typiske type RT, og er fra forrige generasjon, som ble introdusert i 1939. Før krigsutbruddet ble det levert 150, så fra 1947 til 1954 ikke mindre enn 4674 eksemplarer. I tillegg fantes 1631 stykk av den lengre utgaven RTL, og 500 av den bredere RTW. Vår buss var i trafikk fra 1953 til 1977, de siste av type RT gikk ut av trafikk i 1979. Karosseriene, som forøvrig var ombyttbare, var levert av to fabrikker, Weymann og Park Royal, så identiske at de bare kan skilles på detaljer som hvor en dekklist er avsluttet.

RT4363 har for øvrig en teknisk detalj som var svært vanlig på norske busser etter krigen, nemlig forvalgsgir av fabrikat Wilson. Forvalgsgiret gjør seg nytte av oppfinnelsen ”planetgir”, et sett med små tannhjul plassert mellom et større indre og ytre tannhjul, som ved å stoppe rotasjonen av de enkelte tannhjul vil gi forskjellig utveksling. I forvalgsgiret settes først girspaken i ønsket posisjon, dernest trykkes det på en utløsepedal som via en luftventil aktiverer bremsebånd på utvalgte tannhjul. Den samme teknikken gjenfinnes i Oslo Sporveiers Worldmastere, med eliminering av utløsepedalen som på denne typen styres av luft samtidig som giret velges. Det fantes også en helautomatisk versjon av Wilsons planetgir.

{| class="wikitable"

|-

</gallery>

</div>