1 122
redigeringer
Endringer
m
Lagt til og endret linker
sitteplasser=24|
ståplasser=36|
internnummer=[[Kristiania Elektriske Sporvei 347|KES 347]]|
bilde=KES347_001.jpg|
plassering=[[Vognhall 5]]}}
Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet.
Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche [[KSS 96|motorvogn 96]]. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget [[KES 307|307]]+347 ble malt i blåtrikkens farger.
{| class="wikitable"
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1962-68
| [[KES 497347|497]]
|-
| 500-505