1 454
redigeringer
Endringer
bot: Automatisk import
'''Kristiania Elektriske Sporvei nr 347'''
<onlyinclude>
{{Trikk{{{type|}}}|
byggeår=1913|
fabrikant=[[Skabo]]|
lengde=11,20 (vognk. 10,50 )|
bredde=2,00|
akselavstand=3,60|
egenvekt=8,30|
sitteplasser=24|
ståplasser=36|
internnummer=Kristiania Elektriske Sporvei 347|
bilde=KES347_003.jpg|
plassering=?}}
</onlyinclude>
Motorvognene fra perioden 1912-1915 kalles SS-vogner etter leverandøren av den elektriske utrustningen, Siemens-Schuckert. Samtidig ble det levert tilhengervogner som er blitt hetende ”SS-tilhengere”, hvilket henspeiler mer på slektskapet med motorvognene enn det lille man kan finne av elektrisk utstyr fra samme leverandør.
Vognene 487-513 var av samme størrelse som de vanlige lange SS-motorvognene, 484-486 hadde noe korte plattformer. I tillegg hadde man vognene 635-646, som opprinnelig hadde vært korte, men som i 1925 både ble forlenget og gjort bredere.
Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet.
Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche motorvogn 96. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget 307+347 ble malt i blåtrikkens farger.
*Opprinnelig 237-244
{| class="wikitable"
|-
! Tidsepoke
! Eier
! Internnr
! Farge
! Merknad
|-
| 1913-1924
| [[Kristiania Elektriske Sporvei]]
| 347
| Blå
|
|-
| 1924-1968
| [[Oslo Sporveier]]
| 497
| Blå/krem
|
|-
| 1968-1980
| [[Oslo Sporveier (disp av LTF)]]
| 347
| Grønn
| Bevart, malt i fargene til KSS
|-
| 1980-1994
| LTF
| 497
| Blå/krem
| Bevart
|-
| 1994-
| LTF
| 347
| Blå
| Bevart
|}
{| class="wikitable"
|-
! OS numre
! Opprinnelig selskap og numre
! Byggeår
! Vognkasse-fabrikk
! Kjennetegn
! Utrangert
! Bevart
|-
| 484-486
| KES 174-176
| 1912
| Skabo
| Kort plattform, 5 korte vinduer
| 1967-68
|
|-
| 487-490
| KES 177-180
| 1913
| Falkenried
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1943-68
|
|-
| 491-499
| KES 341-349
| 1913
| Skabo
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1962-68
| [[KES 497|497]]
|-
| 500-505
| KES 350-355
| 1914
| Falkenried
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1964-68
|
|-
| 506-513
| KSS 292-299*
| 1915
| Skabo
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1954-68
|
|-
| 635-640
| KSS 286-291
| 1914
| Skabo
| Forlenget pl, 5 korte vinduer, bred
| 1964-66
|
|-
| 641-646
| KSS 280-285
| 1914
| Skabo
| Kort plattform, 5 korte vinduer
| 1954-62
|
|}
<div class="noprint">
<gallery>
File:KES347_001.jpg
File:KES347_003.jpg
File:KES347_004.jpg
File:KES347_005.jpg
File:KES347_007.jpg
</gallery>
</div>
<onlyinclude>
{{Trikk{{{type|}}}|
byggeår=1913|
fabrikant=[[Skabo]]|
lengde=11,20 (vognk. 10,50 )|
bredde=2,00|
akselavstand=3,60|
egenvekt=8,30|
sitteplasser=24|
ståplasser=36|
internnummer=Kristiania Elektriske Sporvei 347|
bilde=KES347_003.jpg|
plassering=?}}
</onlyinclude>
Motorvognene fra perioden 1912-1915 kalles SS-vogner etter leverandøren av den elektriske utrustningen, Siemens-Schuckert. Samtidig ble det levert tilhengervogner som er blitt hetende ”SS-tilhengere”, hvilket henspeiler mer på slektskapet med motorvognene enn det lille man kan finne av elektrisk utstyr fra samme leverandør.
Vognene 487-513 var av samme størrelse som de vanlige lange SS-motorvognene, 484-486 hadde noe korte plattformer. I tillegg hadde man vognene 635-646, som opprinnelig hadde vært korte, men som i 1925 både ble forlenget og gjort bredere.
Opprinnelig fulgte sporvognskonstruktørene en læresetning som sa at akselavstanden ikke burde være lenger enn 1/10 av minste kurveradius, noe som ga akselavstand 1,6-1,8 meter på de første typene. Ved århundreskiftet hadde sporveien i Wien med godt resultat økt akselavstanden til 3,6 meter eller 1/5 av kurveradien. Disse hadde dog fleksible akselføringer. I 1909 prøvde KES å øke akselavstanden til 3,2 meter med stive akselføringer, også det var vellykket. Med tilhengerne fra 1912 økte man like gjerne til 3,6 meter. Med unntak av serien KES 302-319 ble motorvognene holdt på 3,2 meter, og de som utgjorde unntaket ble senere bygd om. Men alle SS-tilhengerne som hadde ekstra lang akselavstand beholdt dette til de ble utrangert på 60-tallet.
Mens det gjennom årene ble foretatt svært få endringer på SS-motorvognene, ble det på tilhengerne i grunnen ikke foretatt endringer i det hele tatt. Og det var i grunnen oppsiktsvekkende at man så langt nord som i Oslo kunne finne tilhengere med åpne plattformer så sent som i 1968. Lignende måtte man ellers langt sør i Europa for å se. Vogn 497 var dessverre den eneste SS-tilhengeren som ble bevart. Den tidligere blåtrikken ble i 1968 malt opp som grønntrikk for å matche motorvogn 96. I 1980 ble den malt opp i Oslo Sporveiers farger igjen, da vi på den tiden ikke hadde noen motorvogn fra blåtrikken. Det ordnet seg imidlertid til jubilumsfeiringen i 1994, og tilhengeren ble nå delvis restaurert ved at plattformene ble fornyet, og hele toget 307+347 ble malt i blåtrikkens farger.
*Opprinnelig 237-244
{| class="wikitable"
|-
! Tidsepoke
! Eier
! Internnr
! Farge
! Merknad
|-
| 1913-1924
| [[Kristiania Elektriske Sporvei]]
| 347
| Blå
|
|-
| 1924-1968
| [[Oslo Sporveier]]
| 497
| Blå/krem
|
|-
| 1968-1980
| [[Oslo Sporveier (disp av LTF)]]
| 347
| Grønn
| Bevart, malt i fargene til KSS
|-
| 1980-1994
| LTF
| 497
| Blå/krem
| Bevart
|-
| 1994-
| LTF
| 347
| Blå
| Bevart
|}
{| class="wikitable"
|-
! OS numre
! Opprinnelig selskap og numre
! Byggeår
! Vognkasse-fabrikk
! Kjennetegn
! Utrangert
! Bevart
|-
| 484-486
| KES 174-176
| 1912
| Skabo
| Kort plattform, 5 korte vinduer
| 1967-68
|
|-
| 487-490
| KES 177-180
| 1913
| Falkenried
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1943-68
|
|-
| 491-499
| KES 341-349
| 1913
| Skabo
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1962-68
| [[KES 497|497]]
|-
| 500-505
| KES 350-355
| 1914
| Falkenried
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1964-68
|
|-
| 506-513
| KSS 292-299*
| 1915
| Skabo
| Lang plattform, 5 korte vinduer
| 1954-68
|
|-
| 635-640
| KSS 286-291
| 1914
| Skabo
| Forlenget pl, 5 korte vinduer, bred
| 1964-66
|
|-
| 641-646
| KSS 280-285
| 1914
| Skabo
| Kort plattform, 5 korte vinduer
| 1954-62
|
|}
<div class="noprint">
<gallery>
File:KES347_001.jpg
File:KES347_003.jpg
File:KES347_004.jpg
File:KES347_005.jpg
File:KES347_007.jpg
</gallery>
</div>