1 122
redigeringer
Endringer
m
File:EB2_001.jpg
Link til Norsk Teknisk Museum
<onlyinclude>
{{Buss test{{{type|}}}|internnummer={{{internnummer}}}|byggeår=1924|karosseri=[[Skabo]]|chassis=[[Berliet]] CBOE|motor=Berliet Z9|ytelse=40|lengde=6,75|bredde=2,00|egenvekt=4,37|akselavstand=?|sitteplasser=18|ståplasser=16|bilde=EB2_001.jpg|plassering=[[Vognhall 5]]}}</onlyinclude>
De første bussene var enten store personbiler med mange seter, eller lastebiler med benker i et primitivt karosseri. I 1921 fikk Norsk Trafik de første bussene med spesialbygde karosserier og foldedører, tilpasset oppgaven. Karosseriene var likevel plassert oppå høye lastebilchassiser. I 1924 startet Ekebergbanen to bussruter, og var de første til å få busser der også chassiset var beregnet på et busskarosseri som skulle ligge så lavt som mulig. De fire bussene var bygd av Skabo på chassiser fra det franske merket Berliet. Karosseriet er delt med en skillevegg, der den bakerste delen er røykekupé. Foldedørene står i sammenheng med nedsvingbare fotbrett, og åpning og lukking betjenes av sjåføren med to spaker. Vi merker oss at man allerede da hadde innført prinsippet om passasjergjennomstrømning, noe som ble vanlig først på slutten av 40-tallet.
Allerede i 1931 ble disse første bussene tatt ut av trafikken. Levealderen kan synes kort, men datidens veistandard og utviklingen av bedre kjøretøyer gjorde sitt til at det ikke var vanlig at busser holdt noe lenger enn det. I 1933 ble C-4052 donert av AS Ekebergbanen til Norsk Teknisk Museum, og på slutten av 50-tallet ble den satt i kjørbar stand på Sporveiens bussverksted på Bjølsen. I 1961 skulle den komme til å bli udødeliggjort som ”Gamla” i den norske spillefilmen ”Bussen”, ført av ingen ringere enn sjåfør Leif Juster. Tidlig under filminnspillingen brøt motoren sammen, og bussen måtte deretter dras med traktor og rulle nedoverbakke når kameraene gikk. Motoren ble igjen reparert, og bussen skal ha vært kjørt så sent som i 1967. Men det var behov for en bedre teknisk istandsettelse, og den kom til å la vente på seg i nærmere et halvt århundre. I 1980 ble det gjennomført en utvendig oppussing i regi av Lokaltrafikkhistorisk Forening. Siden 1985 har bussen stått utstilt i Sporveismuseet.
Tidlig i 2012 ble det tatt initiativ til å gjøre bussen kjørbar igjen. Det ble inngått en avtale med Teknisk Museum om utførelsen og retningslinjer for bruk. Den skal kun brukes i kortesjer og utstillinger, og ikke til frakt av folk. 10. mai 2012 ble motoren prøvestartet etter en omfattende overhaling utført av bussmekaniker Tom Rismyhr på Unibuss’ [[Unibuss AS|Unibuss]]’ verksted på Rosenholm. Istandsettelsen har vært sponset av NHO Transport, Bjålids Autoglass, [[Unibuss AS|Unibuss]], Fjellvang Dreieverksted og Viking. Pådriver for prosjektet har vært Frode Rusztler. Motoren startet på første drag på sveiven og gikk pent og stille uten synlig røyk. I slutten av mai 2013 ble den endelig sertifisert, og for første gang vist frem i kjørbar stand på en veteranbilutstilling på Youngstorget 6.6.2013.
Bussen er noe henimot komplett original fra 1924. Det vi har hatt problemer med å skaffe er originale felger og såkalte vulst-dekk i den nå ganske så ukurante dimensjonen 955x155 mm. Tips om hvor slike kunne la seg oppdrive mottas med takknemlighet.
==Oversikt over bussens historie==
{| class="wikitable"
|-
|-
| 1924-1931
| [[AS Ekebergbanen|Ekebergbanen]]
| 2
| C-4052
|-
| 1931-1933
| [[AS Ekebergbanen|Ekebergbanen]]
| 2
|
|-
| 1933-1958
| [[Norsk Teknisk Museum]]
| 2
|
|-
| 1958-1985
| [[Norsk Teknisk Museum]]
| 2
|
|-
| 1985-2013
| [[Norsk Teknisk Museum]]
| 2
|
|-
| 2013-
| [[Norsk Teknisk Museum]]
| 2
| C-4052
|}
<gallery>
File:EB2_003.jpg
File:EB2_005.jpg