Åpne hovedmenyen

AS Bærumsbanen var en direkte videreføring av Kristiania Elektriske Sporvei etter at dette selskapet i 1924 måtte overlate bylinjene til Oslo Sporveier. KES kunne imidlertid beholde Lilleakerbanen, som samme år ble forlenget til Haslum og trafikert med nytt forstadsbanemateriell. Vognhallsanlegg på Avløs ble tatt i bruk samme år. I 1930 ble banen forlenget til Kolsås. Navnet Kristiania Elektriske Sporvei ble beholdt helt til 1934, men selskapet omtalte seg som oftest Bærumsbanen. I 1934 overtok AS Oslo Sporveier aksjemajoriteten i KES-Bærumsbanen. Selskapet ble nå omorganisert, og navnet offisielt AS Bærumsbanen. I 1937 kom det istand en avtale der Bærumsbanen overtok driften av Akersbanernes Østensjø-linje, og fikk dannet en gjennomgående linje Kolsås-Oppsal. Både Bærumsbanens og Østensjøbanens vogner fikk nå samme farge og emblem som bytrikkens vogner. I 1942 fikk Kolsåsbanen ny innføring til Nationaltheatret via Holmenkolbanens tunnel og en nybygd strekning Lysakerelva-Smestad, trafikert av bredprofilvogner som var blitt anskaffet siden 1939. Lilleakerbanen ble heretter snudd på Jar, med unntak av kjøring til vognhallen på Avløs. I 1944 overtok AS Oslo Sporveier alle aksjene og overtok samtidig drift og administrasjon. I praksis var Bærumsbanen nå overtatt helt av AS Oslo Sporveier, men formelt består AS Bærumsbanen som vogneier og arbeidsgiver helt frem til 1971. Alle vogner av typen av typene A, C og D var frem til dette eid av BB, mens typene B og E (”gullfiskene”) formelt var leid fra AS Oslo Sporveier.