Endringer

Vogntypen, som etterhvert ble kalt ”A-vogner”, var ikke videre vellykket, tunge, trege, lav topphastighet og svake bremser, samt upraktisk planløsning med små plattformer som betydde lange holdeplassopphold i bytrafikken. Da ”B-vognene” kom, de gullfiskene som var bygd for forstadsbane, ble behovet for A-vogner betydelig redusert. Flere av motorvognene ble raskt plukket for deler til bygging av C- og D-vogner. Overskuddet av tilhengere gjorde det nå vanligere å se 3-vognstog, enda tyngre, tregere etc, men bare når man måtte. Noen få A-vogner var i trafikk helt til 1958, da et uhell fremskyndet den endelige utrangeringen.